Galleri OZ 2009

Tankene rundt utstillingen i galleri OZ begynte med å linke utstillingen mot Os, Fusa, gamle og nye tradisjoner. Tankene gikk først til Fusa, hvor jeg har feriert i mange - mange år, med mine barn, familie og gode venner. Min barndoms ferier gikk lengre sør... mot Sunhordland... fra Raunefjorden i Fana, og inn og ut av alle skjærgårdene nedover. Mot sommer og sol, blå blå vindar og vatten...

Å navigere i kjente og ukjente farvann, samt å gå opp gamle stier... å snuble i gamle røtter og tradisjoner. Med kunnskap om mangt, både sjøliv, byliv.. nye og gamle tradisjoner..."bønder i by’n og byfolk på landet". Mange feller å gå i, og en uendelig mengde utrolig vakre og spennende mønstre og tradisjoner, og mange tunge stunder å ta med.

Å gjøre broderi, rosemaling, bunadsaum og sjømannsliv til kunst... er en broket og kompleks handling. Ikke lett for en enkel sjel... noe måtte vike. Noe gikk tapt og noe nytt kom til.

Titlene til arbeidene handler om nyere tid...’Some minds can only imagine’... som igjen går mot ’Å gi opp håpet for fortiden' ... en form for tilgivelse... som gir håp for fremtiden...?

Hva kvinner tenker, over sine broderier og krumelurer... strikk eller nupereller.. vet de kvinner som har sydd og ventet, ventet... og ventet og ventet. Ikke alle kom tilbake... ei heller alle kom da de skulle. Noen kom aldri... men håpet og lengselen er det som gjør at vi skaper... noe nytt og noe gammelt.

Kvinner syr, broderer slår nupereller, lager kniplinger etc. etc. etc... verden over og rundt og tilbake igjen. Fra høyre mot venstre, eller omvendt... fra over og under, noen syr med begge hender og noen gjør det i blinde... like fantastisk som at vi skriver og maler både rettvendt og bakvendt og rundt og opp og ned igjen. Eller vi speilvender det hele... Alt til sin tid og hver sin lyst.

Like fantastisk som ”Store kunstnere, helst av mannlig karakter”, som kan skrive eller male rettvendt, speilvendt eller bakvendt...